Rock IdentifierKrystallsystemer og -former
Hovedpunkter
- Det finnes sju krystallsystemer, bestemt av den indre atomsymmetrien.
- Krystallvane er formen en krystall faktisk vokser i under gitte forhold.
- Begreper som drusisk, botryoidal og geode beskriver vanlige krystallvaner som samlere elsker.
Krystallsystem vs. krystallvane
To relaterte ideer skaper forvirring. Et krystallsystem er den underliggende symmetrien til atomgitteret – fast for et gitt mineral. Krystallform (vane) er den ytre formen en individuell krystall vokser i, som avhenger av plass, temperatur og kjemi. Halitt tilhører alltid det kubiske systemet, men krystallformen kan variere fra perfekte kuber til trappetrinnsformede skjeletter (hopper-krystaller).
De syv krystallsystemene
Mineraloger deler krystaller inn i syv systemer etter akser og vinkler:
- Kubisk (isometrisk) – pyritt, halitt, granat, diamant
- Tetragonal — zirkon, rutil
- Heksagonal – kvarts, beryll, apatitt
- Trigonal — kalsitt, turmalin, korund
- Ortorombisk — topas, olivin, barytt
- Monoklin — gips, ortoklas, glimmer
- Triklinsk — plagioklasfeltspat, turkis
Vanlige vaner å kjenne igjen
Krystallvane er ofte det du legger merke til først. Prismatiske krystaller er avlange søyler (kvartspunkter); tabulære er flate plater; nåleformede er nålelignende. Druzy er et teppe av bittesmå glitrende krystaller som dekker en overflate. Botryoidal ser ut som en klase med druer eller bobler (malakitt, hematitt). Massiv betyr ingen synlig krystallform i det hele tatt – bare en solid klump.
Geoder, noduler og matriks
En geode er en hul stein foret på innsiden med innoverpekende krystaller eller båndagat – et hulrom som ble en krystallhage. En solid versjon uten hulrom er en nodul. Vertsbergarten en krystall sitter på kalles matrisen, og en velformet krystall som fortsatt er festet til en attraktiv matrise er ofte mer verdsatt enn en løs krystall.
