Rock IdentifierUtstilling og oppbevaring av en samling
Hovedpunkter
- Oppbevar hardere og mykere mineraler hver for seg, slik at de ikke riper hverandre.
- Hold lysfølsomme steiner unna direkte sollys, og beskytt de som er skjør.
- Separer aldri et eksemplar fra lokalitetsetiketten – disse dataene er uerstattelige.
Beskytt mot riper
Den vanligste skaden er selvpåført: Harde mineraler som kvarts og topas riper opp mykere mineraler som fluoritt, kalsitt og selenitt når de rister mot hverandre. Oppbevar prøvene enkeltvis – i romdelte esker, pakket inn i syrefritt silkepapir eller i smykkebeholdere – i stedet for løst i en felles skuff. Støtt opp tunge gjenstander slik at delikate krystaller slipper å bære vekten.
Lys, fuktighet og luft
Enkelte mineraler falmer i sollys (ametyst, rosenkvarts, fluoritt, celestitt, mange fargede steiner), så disse bør stilles ut unna vinduer. Andre reagerer på miljøet: pyritt og enkelte sulfider brytes langsomt ned i fuktig luft, halitt og selenitt skades av fuktighet, og opal kan sprekke opp hvis den tørker ut. Et stabilt, moderat og tørt miljø passer for de fleste samlinger; enkelte gjenstander trives best i forseglede mikromontre.
Etiketter er en del av prøven
Et minerals lokalitet – hvor det ble funnet – er en helt sentral del av dets vitenskapelige og samlerverdi, og den kan lett gå tapt for alltid. Oppbevar en nummerert etikett sammen med hvert stykke som registrerer navn, lokalitet og når/hvor du fikk det, og oppretthold en tilsvarende katalog (et enkelt regneark fungerer utmerket). Et nydelig eksemplar uten data er verdt bare en brøkdel av det samme stykket med en dokumentert opprinnelse.
Last ned fra App Store Tilbake til biblioteket
