Hjem › Bibliotek › Kom i gang

Hvordan identifisere en stein, steg for steg

Kom i gang7 min lesetid

Hovedpunkter

Ingen enkeltstående ledetråd identifiserer en stein – kombiner flere egenskaper.
Hardhet, strek og spaltbarhet er de mest diagnostiske feltbortestene.
Farge er det minst pålitelige sporet; det samme mineralet finnes i mange farger.

Sakk farten og observer

Identifisering er detektivarbeid. Én enkelt egenskap gir sjelden svaret, men tre eller fire sammen snevrer det vanligvis inn til en håndfull kandidater. Triquet er å undersøke systematisk i stedet for å gjette ut fra et førsteinntrykk.

Gå gjennom egenskapene nedenfor i rekkefølge. Noter ned det du ser for hver av dem. Til slutt vil du ha en liten profil som peker klart mot en identitet – eller i det minste en familie.

1. Farge (nyttig, men minst pålitelig)

Farge er det første du legger merke til, og det som er lettest å bli lurt av. Spor av urenheter kan gjøre kvarts lilla (ametyst), rosa (rosenkvarts) eller røykebrun, så farge alene er et svakt bevis. Merk deg fargen, men stol aldri på den alene.

2. Glans — hvordan det reflekterer lys

Glans beskriver kvaliteten på lyset som reflekteres fra en frisk overflate. Det første store skillet er metallisk vs. ikke-metallisk. Metalliske mineraler (pyritt, galenitt) ser ut som polert metall. Ikke-metallisk glans inkluderer glassaktig (vitreøs, som kvarts), matt/jordaktig, perleaktig, silkeaktig, harpiksaktig og den strålende diamantglansen til diamanter.

Snu prøven under et lys. En metallisk glans forkorter kandidatlisten din dramatisk.

3. Strek — fargen på pulveret

Gni mineralet mot en uglasert porselensflis (en «strekplate»). Fargen på pulveret som blir igjen er ofte mer konsistent enn prøvens overflatefarge. Hematitt kan se sølvgrå eller svart ut, men etterlater alltid en avslørende rødbrun strek.

Strek fungerer bare på mineraler som er mykere enn platen (rundt Mohs 7). Hardere mineraler som kvarts vil bare ripe opp platen.

4. Hardhet — Mohs' ripetest

Hardhet er motstand mot riper, målt på Mohs-skalaen fra 1–10. Du kan anslå den med hverdagslige gjenstander: en negl er ca. 2,5, en kobbermynt ca. 3,5, en stålkniv eller spiker ca. 5,5, og vindusglass ca. 5,5. Hvis neglen din riper det, er det veldig mykt (gips, talkum). Hvis det riper glass, er det 6 eller hardere (kvarts, feltspat).

Negl (~2,5) riper det → myk: talk, gips
Kobbermynt (~3,5) riper det → kalsitt-området
Stål/glass (~5,5) riper det → apatitt-, feltspat-området
Den riper glass → 6+: kvarts, topas, korund

5. Spaltbarhet vs brudd

Når et mineral knuser, spalter det seg da langs flate plan (spaltbarhet) eller i uregelmessige/buede overflater (brudd)? Glimmer skaller av i flak (én perfekt spaltretning); halitt og galenitt spalter i terninger (tre spalteretninger i 90°); kvarts har ingen spaltbarhet og knuser med glatte, skjellaktige muslingbrudd. Spaltbarhet gjenspeiler den indre atomstrukturen og er svært diagnostisk.

6. Krystallform, tyngde og ekstraegenskaper

Krystallform er formen krystaller naturlig vokser inn i – kuber, sekssidede prismer, nåler eller avrundede "botryoidale" bobler. Merk deg også tyngden: gull og blyglans føles overraskende tunge for størrelsen (høy egenvekt). Noen få mineraler har signaturtester: kalsitt bruser i svak syre, magnetitt tiltrekker seg en magnet, halitt smaker salt.

Sett sammen profilen – «glassaktig, ingen spaltbarhet, riper glass, sekssidet prisme» sier kvarts langt mer selvsikkert enn farge noen gang kunne.

Last ned fra App Store Tilbake til biblioteket